lørdag 13. oktober 2012

Possessiver i Yabem


Mange språk skiller også mellom ulike typer eierskap. Fremmedgjørlig (alienable) mot ufremmedgjørlig (inalienable) eiendom gjør skille på om det som eies kan skilles fra eieren eller ikke. Kroppsdeler er typiske ting som ikke kan skilles fra eieren (uten kirurgi eller tragiske ulykker i alle fall). F.eks. språket Abun fra Papua ny-Guinea har et slikt skille:

ji bi nggwe
jeg sin hage
"hagen min"

ji syim
jeg arm
"armen min"

Her må altså ordet "bi" være til stede i ufremmedgjørlig eierskap.

Andre språk igjen skiller mellom inherent og ikke-inherent eierskap. Dvs. om gjenstanden det dreier seg om er en del av eieren eller ikke. Forskjellen ligger i at "dattera mi" f.eks. er ufremmedgjørlig, men ikke en del av eieren.



Det som gjør det austronesiske språket Yabem (Papua ny-Guinea) spennende i denne sammenhengen er at de skiller mellom begge. Når det gjelder mennesker skiller de mellom fremmedgjørlig og ufremmedgjørlig eierskap. Men når det kommer til alt annet skiller de mellom inherent og ikke-inherent eierskap.

Fremmedgjørlig eiendom markeres ved eiendomspronomer før substantivet:
ŋoc àndu "mitt hus"
nêm i "din fisk"

Ufremmedgjørlig eiendom markeres ved et suffiks på substantivet:
ôli-c "min kropp"
gwadê-m "ditt søskenbarn"

Inherent eierskap er market ved prefikset "ŋa-":
ka ŋa-laka "treets gren"
talec ŋa-latu "hønas kylling"

Før jeg takker for meg for denne gang skal jeg også nevne et tredje skille. Maasaispråket skiller mellom ting du kan eie og ting du ikke kan eie. Gårdsdyr, redskaper, hus, familiemedlemmer og penger kan eies. Villdyr, landskapstrekk og værfenomen kan på sin side ikke eies. Synes det er kult jeg!

PS: Må beklage sen oppdatering. Det blir en treg uke neste uke også, men etter det er vi tilbake til normalen! Fortsett å sende inn artikler!

Lingviblogger

- Julian

fredag 5. oktober 2012

Hvor Fredrikke ligger? Seff, nordøst fra t-banen, sørvest ved det store treet...


For oss ville dette vært en temmelig fjern måte å orientere seg på. De fleste av oss vet knapt nok hvor nord er når vi sitter vendt mot TV'en i vårt eget hjem. Her er en tenkt samtale for å illustrere eksemplet:

Fremmed: Unnskyld, kan du forklare meg veien til Majorstuen?
Jeg: Klart! Gå fem hundre meter rett frem, ta sørvest ved det tredje krysset. Fortsett til du kommer til første rundkjøring, deretter går du nord-nordøst til du er på Majorstuen.
Fremmed: Drit og dra.
Jeg: Ingen årsak!

Vi orienterer oss vanligvis etter det som kalles relative eller egosentriske retninger, slik som frem, bak, høyre og venstre. Aboriginalene i  Far North Queensland som kalles Guugu Yimithirrfolket (også kjent som: Gogo-Yimidjir, Gugu-Yimidhirr, Gugu Yimithirr, Guugu Yimidhirr, Guguyimidjir, Gugu Yimijir, Kukuyimidir, Koko Imudji, Koko Yimidir, Kuku Jimidir, Kuku Yimithirr og Kuku Yimidhirr... muligens /gu:gu jimid̪iɻ/) orienterer seg utelukkende etter himmelretninger eller kardinale retninger.

Et eksperiment ble utført av Lera Boroditsky. I dette eksperimentet  ble en 5 år gammel jente av Guugu Yimithirrfolket bedt om å fortelle forskeren hvor nord er. Uten å blinke kunne avlegge svar. Boroditsky gjentok forsøket i forsamlinger av forskere ved Harvard og Princeton og i London, Moskva og Beijing. Disse ble bedt om å lukke øynene først for ikke å jukse. Mange nektet å peke, mens de som pekte gjorde så etter lang betenkningstid og ofte i forskjellige retninger.



Et poeng som også er verdt å understreke er at himmelretninger finnes i norsk også (duh.) og det finnes mennesker som kan orientere seg godt etter himmelretninger også i den vestlige verden. Men vi bruker himmelretninger nærmest utelukkende i stor skala. Uansett hvor god du er på himmelretninger finnes det ikke en eneste normann som ville sagt "koppen står vest for fatet". Dette er derimot både vanlig og den eneste måten å forklare slike forhold på i Guugu Yimithirr-området.
 
I et annet forsøk ble noen av Guugu Yimithirrene bedt om å arrangere en bildeserie i kronologisk rekkefølge. F.eks. av en mann som ble eldre, en banan som ble spist og lignende. Hvis en normann skulle gjøre dette ville han arrangert bildene fra venstre til høyre. En som snakket hebraisk ville gjøre det fra høyre mot venstre. Guugu Yimithirrfolket la bildene alltid fra øst til vest. (Fra der hvor solen står opp til der hvor solen går ned.) Om de stod vendt mot nord la de dem fra høyre til venstre, om de stod vendt mot sør andre veien. Og om de stod vendt mot øst la de dem mot seg.



Lera Boroditsky bruker dette for å argumentere for gjennopplivingen av språklig relativisme (Sapir-Whorf-hypotesen) og artikkelen er vel verdt å lese (bare 6 sider). Selv om jeg personlig ikke synes den er bekreftende på noen måte, er det tankevekkende lesning.

Før jeg takker for meg for denne gang vil jeg fortelle at har språket noen andre morsomme snurrepiperier også. For det første er dette språket ordet kenguru stammer fra /ɡaŋuru/. Språket har heller ingen ustemte fonemer. Og som om ikke det var nok skiller den mellom de relativt nære artikulasjonsstedene: Bilabial, dental, alveolar, retrofleks, palatal og velar.

Og helt til slutt, ikke glem at språket har splittet ergativitet! Noen andre som også vil lære seg dette språket?


Lingviblogger

- Julian

mandag 1. oktober 2012

Ukas uttrykk - 物の哀れ (mono no aware)


Denne ukas uttrykk er fra japansk og oversettes oftest med "tingenes pathos" eller "en empati mot ting". "mono" betyr simpelthen "ting", men "aware" har en litt mer komplisert historie. "aware" forstås som "pathos, dype følelser, bevissthet eller sensitivitet". Frasen brukes i flere sammenhenger, blant annet for å uttrykke "bevissthet av det flyktige, tingenes midlertidighet eller en nostalgi ved at de passerer".

Uttrykket beskriver en slik utrolig ansamling av konkrete følelser at det er nesten rart vi ikke har lånt det inn i norsk! Men flere språk har lignende uttrykk. "mono no aware" har blitt sammenlignet med uttrykket fra latin som er "lacrimae rerum" eller "tingenes tårer". Uttrykket stammer fra Virgils "Aenid" (for alle latininteresserte) og kommer fra frasen "sunt lacrimae rerum et mentem mortalia tangunt". Det er Aeneas som sier dette mens han stirrer på ett av veggmaleriene funnet i et karthagisk tempel. Veggmaleriet viser Den trojanske krigen hvor flere av hans venner og landsmenn mistet livet. Grepet av krigens fåfengthet og ødeleggelsen av menneskeliv sier han: "Dette er tingenes tårer. Åh! hvor dødeliges lidelser rører ved hjertet" (Noen artistiske hensyn i oversettelsen her!)

Så, før jeg takker for meg for denne gang, skal jeg også nevne at "aware" også er et eldre japansk uttrykk for mild overraskelse (fra Heian-perioden) og kan oversettes med "åh!" eller "ah!". Frasen kan derfor også oversettes "tingenes åh!-het", noe som bare er fantastisk.


Lingviblogger

- Julian